
Det fins omtrent ingen andre band for meg enn the cure.
De har betydd og betyr så mye! I februar i år fikk jeg den store æren av å se dem live i Oslo Spektrum (forsinka bursdagsgave fra G - tusen takk igjen!!)
Det var frysninger fra lilletå til hårrøtter da introen til plainsong fylte salen!!
Chills.. Magisk! Jeg elsker plainsong..
Jeg ble vel ikke skikkelig skikkelig fan før på begynnelsen av 2000-tallet. Den sangen som utløste "besettelsen" var pictures of you..
Nå har jeg vel ca alle plater de har gitt ut, foruten noen samlealbum og diverse rareties-plater..
G har vært veldig flink til å kjøpe Cure-plater til meg :) Jeg er ufattelig glad i wish og bloodflowers.. Hvis jeg skal trekke fram én favorittlåt - umulig..
Jeg må ha med A letter to Elise, Plainsong, To wish impossible things, Charlotte sometimes, Untitled, A forest, Boys Don't Cry, The loudest sound... push!!... Push er fantastisk. etc etc Det er så utrolig mange bra låter.. Tekstene er rett og slett himmelske.
Robert Smith.. Fins det noen kulere musiker enn han? Jeg digger han. Stilen, stemmen, håret, tenkemåten, han er helt rå. Mitt ikon!
Nå er det vel natta...
Say goodbye on a night like this
If its the last thing we ever do
You never looked as lost as this
Sometimes it doesnt even look like you
It goes dark
It goes darker still
Please stay
But I watch you like Im made of stone
As you walk away

1 kommentar:
Hjertesukk.
For en fin blogg, Ragna!
Legg inn en kommentar