Jeg hater stress-samfunnet!

Jeg er en person som blir lett stressa, det kan alle som kjenner meg skrive under på. Vel, sånn er jeg bare, og tro meg, jeg jobber med saken. Ikke alltid så lett å endre på det som er medfødt skal vite!

Etter at jeg ble mamma, har stressnivået vært en smule høyere enn normalt. Jeg har mine egne syn på hva som er riktige og kloke valg i forhold til datteren min, og er absolutt ikke veldig glad i den allmenne oppfatning av hvordan folks stressende og masete liv skal tres nedover hodet på små babyer, helst så tidlig som mulig!
Jeg syns babyer skal få være babyer, og jeg vet at alle barn er totalt forskjellige, og har totalt ulike behov til ulike tider. Jeg er sterkt i mot at man skal presse barna inn i rammer som samfunnet rundt har bestemt.
"La babyen ligge å gråte til den lærer å sovne selv" Takk som byr, men jeg vil heller at ungen min skal lære at når hun er redd, forvirra, fortvila og usikker, så har hun en mamma som trøster henne og gjør henne trygg igjen. Jeg lar ikke ungen min ligge å grine til hun spyr, fordi hun på død og liv skal lære seg noe som kanskje ikke er naturlig for henne for øyeblikket. Og fordi hun MÅ lære det fordi stresselivet venter der ute om noen måneder, med mor i jobb og barnehage 9 timer nesten hver dag (mor prøver for øyeblikket desperat å finne en løsning så vi slipper å kastes ut i denne virkeligheten allerede).
Etter et tøft svangerskap, en tøff fødsel og en tøff etterfødseltid, har både jeg og ungen behov for ro, fred og trygghet. Det føles som at i det øyeblikket du så vidt får begynt å kjenne på følelsen av at du mestrer morsrollen, så skal du slenges ut i en kaotisk verden som tygger på deg og spytter deg ut hver eneste dag.

Dette temaet er veldig ofte diskutert blant mammaer og man har veldig ulike oppfatninger .
Mange syns nok jeg er overbeskyttende, og at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste med valgene jeg har tatt, men jeg kjenner min unge best, og jeg kjenner meg selv best.
Andre får gjøre akkurat som de vil, for også de kjenner barnet sitt og seg selv best!
Bare ikke se på meg med oppgitt blikk fordi jeg velger noe annet. Jeg har trua på mine valg, og det er det som teller..